MOOC – Harvard utdannelse for deg og meg.

Kommentarer (0)

I sin spede begynnelse var e-læring et begrep som, mer enn en forklaring, var en katalysator for en rekke spørsmål både fra kunder, brukere og utviklere. Alle var skjønt enige om at det måtte være en bra hjelpemiddel i læringssituasjonen, men hvordan og i hvilken grad var det mange som var uenige i. Sakte, men sikkert, har folks tanker rundt temaet utviklet seg i takt med kunnskapen og teknologien.

Selv i dag har e-læringen mange former som varierer fra små snutter og spill som brukes sammen med tradisjonell klasseromsundervisning til store LMS (Learning Management System) baserte systemer der man kan styre læringen utelukkende på nettet. *
Hele veien har bransjen testet grensene for nettbasert opplæring, og ser man på forskningen og praksisen som føres i dag, ser konklusjonen ut for å være enkel: Det finnes ingen grenser.

Fra begynnelsen av slet e-læring med ryktet som en mindreverdig form for opplæring. Så klart kunne man lære mye ved hjelp av teknologien, men klasseromsundervisning var sett på som gullstandarden. Det å være til stede og delta var vel så viktig som det man lærte. Basert på læringsmål og bransjekrav utviklet bransjen kursing som var vel så gode som klasseromsundervisningen, men likevel ble mange møtt med en grad skepsis. Resultatet var at e-læring ble en salgsjobb like mye som en utviklingsjobb. Man kunne ikke bare selge produktet, man måtte også selge konseptet – Uniform opplæring, kvalitetssikring, besparelse og miljø.

Etter som årene har gått, og erfaringene har vokst, har e-læring fått fotfeste i markedet. Mange har tatt yrkesrettede kurs. Skolelever spiller læringsspill og leverer lekser på Fronter eller ItsLearning. Flere og flere av oss har vært innom en eller annen form for nettbasert læreprosess.

Sakte men sikkert har e-læring jobbet seg inn i klasserommet og klasserommet har flyttet seg mer og mer ut på nettet. I denne prosessen har det vært stor debatt i de akademiske miljøene om hvilken rolle nettbasert læring skulle ha. Noen mente at det var en gyllen mulighet til å spre kunnskap til alle, mens andre mente at utdannelse skulle forbli innenfor veggene av læringsinstitusjonene (som har fått tilnavnet «brick and mortar» i media). Selv om motstanden var stor, var det flere og flere universiteter og høyskoler som la ut forelesninger og læremateriale på nettet. Mange tok disse fagene fra begynnelse til slutt mens andre, som fikk klengenavnet «lurkers», var innom og kikket, eller tok bare de delene av kurset de var spesielt interesserte i. Det utviklet seg studiegrupper og chat-rooms for de ulike fagene, og organiseringen av disse ble mer og mer systematisert. Ved hjelp av mer avanserte LMS-løsninger kunne man tilby læring på tvers av landegrenser og uavhengig av timeplan. Mange åpnet for at man kunne levere inn skriftlig arbeid og få dette vurdert, og man hadde mulighet til å kommunisere med lærere og assistenter for å fremme læringsprosessen.

Så skjedde det som bransjen mente måtte skje, men mange mente aldri kom til å skje: MOOC (Massive Online Open Courses) hadde klatret helt til toppen av pyramiden. To av verdens fremste læringsinstitusjoner, Harvard University og MIT (Massachusets Institute of Technology), slo seg sammen på MOOC-bølgen med lanseringen av edX. EdX er et system der man kan ta universitetsfag fra disse prestisjetunge institusjonene på nettet helt gratis, men uten å få studiepoeng for dem. Selv om mange mindre universiteter hadde praktisert denne formen for kunnskapsdeling tidligere, var dette et stort steg innen e-læring. Selv om verdien og fremgangsmåten i denne prosessen har vært kontroversiell, har det å bryte barrieren til The Ivy League bragt, ikke bare oppmerksomhet, men også en form for legitimitet til bransjen. I dag tilbyr de fleste av de store universitetene opplæring via internett, og edX, Coursera og andre LMS systemer tilbyr kurs som før har vært tilgjengelig kun for den selektive eliten.

Som sagt har denne prosessen vært kontroversiell. Mange mener at når man betaler i dyre dommer for å gå på de beste skolene, skal man få noe som ikke er tilgjengelig for alle. Det har også vært diskutert i hvilken grad staben skal bruke energi på ikke-betalende elever når de har et ansvar for elevene som betaler for å gå på skolen.
Et annet tema som stadig melder seg er verdien av kunnskap. Hvorfor skal kunnskap ha større verdi (man får studiepoeng) dersom man betaler for den, enn akkurat den samme kunnskapen hvis man tillegger seg den gratis?
Disse og mange andre problemstillinger er stadig oppe til debatt, og mange mener at når blesten rundt MOOC-løsninger i utdanningssystemet roer seg, vil man stå igjen med en rekke problemstillinger som for tiden skyves under teppet.
Uansett er enigheten stor om at e-læring har gjort sitt inntog innen høyere utdanning, og at den er her for å bli.

Hva betyr dette for oss?
I tillegg til å støtte opp under e-læring som en fullverdig form for opplæring, vil denne trenden trolig være positiv for e-læringsmiljøet på en rekke områder:
- Ved å bringe e-læring til flere menneske vil man øke det generelle kunnskapsnivået på dette området blant brukere verden over.
- Etter hvert som man venner seg til e-læring i universitetsmiljøene vil trolig kravene til utforming øke, og åpne for private aktører som kan levere læremateriale og testing.
- Forskning innen e-læring vil sannsynligvis bli lettere tilgjengelig og utføres av institusjoner med lang erfaring på området. Med store brukergrupper vil kvantitativ forskning kunne gjennomføres og valideres uten store kostnader.

For Chiron Media og Approve.no er denne trenden en bekreftelse på den typen arbeid vi har jobbet med over lang tid. For å etablere oss som aktører i markedet har vi jobbet tett med bedrifter og fagpersoner for å skape e-læring av høy kvalitet både i form av læringsverdi og teknisk standard. Samtidig som kvaliteten på de enkelte kursene har vokst, har vi utviklet en rekke LMS-systemer der man har tilgang til ulike kurs, og selv kan kontrollere at man hele tiden har den sertifiseringen og kunnskapen som er forventet i bransjen. Gjennom denne utviklingen har vi tillagt oss erfaringer og kunnskap som har forberedt oss til å påta oss større og mer kompliserte prosjekter.
Et eksempel på dette for oss var da vi produserte jobbsøkerkurs for den estiske stat. I et stort LMS kan deltakeren selv styre sin egen utvikling på feltet. De får tilgang til en rekke forelesninger og kildemateriale som bygger et teoretisk grunnlag for kurset. Sammen med teorien er det en rekke oppgaver som skal gjennomføres, og etter som man fullfører oppgavene lagrer man dem i en portefølje som man kan bruke når man skal søke jobb, gå på intervju osv. Selve kurset tar ca. 10 timer å gjennomføre, men målet er å veilede brukeren gjennom hele jobbsøkerprosessen.
Når vi ser det enorme potensialet e-læring har når det gjelder å bringe kunnskap til mennesker, enten det er snakk om kvantefysikk eller søknadsskriving, gleder vi oss til å være med videre på denne spennende reisen.


 

 

SOSIALE MEDIA – Synlighet og læring.

Kommentarer (0)

Facebook, Twitter, LinkeIn, YouTube; uansett hvordan man vrir og vender på det er dette en del av hverdagen vår. Likevel har mange bedrifter problemer med å integrere disse verktøyene inn i hverdagen. I følge Jan Bozarth i The eLearning Guild, bruker 20-33% av amerikanske bedrifter sosiale medier til opplæring, mens ca. 20% har totalforbud mot bruk av sosiale medier i arbeidstiden. Uansett hvor på skalaen man faller ned er en ting sikkert; sosiale medier har fått økt makt i dagens bedrifter, og som det ser ut nå vil denne trenden bare øke.
Når jeg begynte å tenke på dette temaet gikk jeg, som mange andre nok vill gjort, på internett og søkte på «social media and e-learning». Det som slo meg var mengden av bøker og publikasjoner som var tilgjengelige på temaet. Det at man kan kjøpe en bok på over 100 sider som skal lære deg å kommunisere i 140 tegn eller mindre er en slående realitet. Det sier litt om rollen sosiale medier spiller i dagens samfunn, og ikke minst i arbeidslivet.
I oktober 2012 gjennomførte Ipsos MMI en undersøkelse for å kartlegge bruken av sosiale medier i Norge. I tabellen under ser man hvor mange brukere de ulike mediene har i Norge og hvor mange av disse som bruker dem daglig. Undersøkelsen viste at Facebook den desidert største aktøren i Norge. Med 2 732 000 registrerte kontoer har man her muligheten til å når frem til et stort publikum uten store kostnader. Mange bedrifter har tatt steget ut i Facebook-verdenen, men vet ikke helt hvor de vil hen. Det viktigste rådet her er ganske enkelt å lage en plan. Det er ikke like nøye hva planen er, som at man faktisk setter seg ned og tenker over hva man vil ha som mål med å være synlig, og hva man ønsker å formidle. I bunn og grunn vil denne planen ligne litt på en generell markedsføringsplan; den skal ha klare mål og en handlingsplan for hvordan man går frem.

____________

For å lage en god strategi er det viktig å tenke på tre viktige faktorer: HVEM/HVA/HVORDAN

HVEM: Det er viktig å forstå hvordan folk bruker Facebook for å sørge for at du når de rette folkene.
- 80% følger med på venner/bekjente
- 50% «liker» statuser, kommentarer, bilder etc.
- 40% chatter, sender privatmeldinger og mail
- 34% kommenterer andres poster
- 28% deler egne bilder
- 26% skriver/oppdaterer statusmeldinger
- 18% deler lenker til artikler og nettsider
- 13% poster innlegg i grupper
- 11% driver nettverksbygging

Med dette i tankene ser man at veldig mange som bruker Facebook rett og slett er inne og ser hva andre folk driver med. Disse er passive brukere som du når frem til, men som ikke genererer videreformidling eller annen respons på siden din. Målet er å nå de folkene som har interesse av informasjonen din, og et steg i å oppnå dette er å sørge på at flest mulig ser posten. Derfor må man treffe et publikum som videreformidler, kommenterer og synliggjør din side.

HVA: Dette punktet krever en viss form for strategi. Målet med å være på Facebook er todelt. Man ønsker å bli synlig i markedet, og man ønsker å formidle noe om firmaet. Man må her identifisere hva man ønsker å formidle: Hva er produktet? Hvilket image vil man ha? Hvilken informasjon er nyttig for leseren så vell som firmaet?
Det er viktig å holde en balanse mellom informasjon som promoterer firmaets produkter, informasjon av generell interesse for leseren og ren underholdning.

Firmaets produkt er viktig å få frem, det er derfor man er på Facebook, men dersom man kun poster produktinformasjon blir man fort kategorisert som «spam» og oversett, eller i verste fall blokket. Det er derfor viktig å presentere produkter på en god måte, og i en grad som ikke virker for påtrengende.

Generell interesse representerer stoff som er i trå med det firmaet driver med til daglig. Det kan være selvprodusert eller publisering av andres materiale. Her kan man legge inn magasinartikler, forskning, billedmateriale etc. som man tror kan være nyttig eller interessant for bedriftens publikum.

Underholdningsmateriale går hos mange under kategorien generell interesse, men er av den form at det ikke har annen nytteverdi enn å underholde. Her legger man inn bilder, kommentarer og andre poster som reflekterer tonen i firmaet. Her er det viktig at materialet er i tråd med firmaets etiske retningslinjer og måten man ønsker å bli oppfattet på.

Hvordan: Her er det nok en gang viktig å huske på det overordnede målet: synlighet. På Facebook er det en kamp om oppmerksomheten, så det er viktig å vite hvordan man kan maksimere denne.

Følg reglene: For å være synlig på Facebook må man være på Facebook. Sett deg inn i reglementet så du ikke risikerer å få siden din slettet.

Bilder: Facebook velger for oss hvilke og hvor mange poster vi får se til et hvert tidspunkt. De prioriterer poster med bilder eller annet innhold over ren tekst.

Kommunikasjon: for å holde posten synlig må den være aktiv. Dersom andre kommenterer posten din blir den mer synlig, så det er viktig å lage poster som skaper kommunikasjon og derved øker synligheten. Dette kan man gjøre ved å bruke åpne spørsmål, be om kommentarer eller bruke innhold som i seg selv genererer kommunikasjon. Her er det viktig å huske at dersom man ber om kommunikasjon MÅ man kommunisere. Alltid svar på spørsmål og formuler kommunikasjonen i firmaets ånd. Dette er kundeservice på lik linje som i butikk, på telefon, via post eller e-mail.

Timing: Som i reklameverdenen har Facebook en tidslinje for synlighet. Denne er veldig lik som for nettaviser, så ha dette i bakhodet når du poster. Dersom du har det travelt og ikke kan poste i disse tidsrommene kan du tids-definere postene dine sånn at de postes i det tidsrommet du ønsker. Når man bruker denne funksjonen er det viktig å følge den opp, enten selv eller ved å be andre ansatte om å gjøre det, sånn at man kan svare på eventuelle henvendelser og kommentarer.

For å følge med på Facebook aktiviteten kan man bruke funksjonen «insights», som viser deg hvilken respons de ulike postene dine får. Her kan du lære hva som funker best for ditt publikum og bruke denne informasjonen for å få mest mulig ut av Facebook-siden.
____________

Nå har vi snakket mye om synlighet, men hva har dette egentlig å si for e-læring. I denne bransjen er vi veldig opptatt av alt som kan gjennomføres på nettet, og det tok ikke lang tid før læringsmiljøet generelt fant ut at sosiale medier kunne være nyttige hjelpemidler. Som nettstedet Emerging Ed Tech poengterer i sin artikkel «Facebook in The Classroom. Seriously», har de travleste dagen på deres nettsider vært når de har publisert artikler om hvordan man kan integrere sosiale medier i undervisningen. De har kjørt artikler på bruk av Twitter og Facebook i undervisningssammenheng og fått massiv respons på disse.
Når man skal innføre sosiale medier i undervisning er det viktig å være godt kjent med de ulike mediene og hvilke funksjoner de har som kan styrke læringen.

____________

Facebook: Dette kan være en veldig nyttig side siden den inneholder så mange funksjoner, og kan integrere andre hjelpemidler; ikke ulikt en LMS. Jeg valgte å illustrere dette med to eksempler:

        Professor Burton: emergingedtech.com skriver om Professor Burton som bruker             Facebook som en del av undervisningen ved å skape et debattforum for de tekstene             studentene leser i hans fag; British Literary History. Han ba studentene om å poste en         paragraf om det de hadde lest med basis i læringsmålene for faget. Dette skapte                     diskusjon på Facebook, samtidig som læreren fikk nyttig informasjon om hva                         studentene hadde lært. Denne informasjonen brukte han igjen i klasserommet der han         brukte tiden på å dekke inn de delene av lesingen som ikke var kommet frem på                   Facebooksiden i stedet for å terpe på de tingene elevene allerede kunne. Denne                     gruppen skapte også god kommunikasjon mellom studentene i klassen, og gav dem               tilgang til en lavterskel form for kommunikasjon med læreren. Dette kan bidra til at             studenter som ellers har problemer med å bli hørt får ytre seg enten i plenum eller               direkte til læreren.

        Buffelgrass shall perish: Edutopia.org postet i 2010 om sosiale medier i                           undervisning og brukte dette eksempelet. I Tuscon, Arizona ønsket læreren Brian                 Kievit å utfordre elevene sine på en ny måte. Han ba dem om å velge en                                   problemstilling i sitt nærmiljø og løse denne. Dette resulterte i et 100% elevprodusert           prosjekt som ble kalt «Buffelgrass Must Die». Elevene hadde oppfattet                                     problematikken med at den billige importplanten som skulle brukes til dyrefor og                 erosjonskontroll i området hadde tatt over lokale økosystemer og spredd seg langt               utover de planlagte områdene for beplanting. Ved hjelp av Facebook, YouTube og                 andre sosiale medier startet de et debattforum og en informasjonskanal for å spre                 kunnskap om problemet og skaffe informasjon om eventuelle løsningsforslag. Her                 postet de informasjonsmateriale, hjemmelaget videomateriale og genererte debatt.               Resultatet var ikke bare at de lærte mye om problemstillingen med bufflegrass, men           de lærte om forsking, videoteknikk, bruk av sosiale medier og kommunikasjons- og               debatt-teknikk. Denne lille gruppen skapte en informasjonskanal som igjen genererte           læring hos politikere, bønder, lærere og andre som var interesserte i tematikken og               fulgte den på Facebook.

Twitter: I Norge fikk Twitter aldri den store blesten som det fikk i USA, men det betyr ikke at det ikke har verdi selv i det norske markedet. Med nesten 700 000 brukere i Norge er det en relativt stor markedsandel. Mye av kunnskapen som har blitt overført til Facebook kommer fra erfaringene mange gjorde seg på Twitter for noen år siden. Ved slutten av forrige tiår var det en boom av læringsinstitusjoner, lærere og fagområder som dukket opp i dette forumet. Her kunne man snakke direkte med læreren, fagforum eller med andre elever. Dette viste seg å ha flere viktige effekter for undervisningen:
1: Man økte kommunikasjonen mellom læreren og studentene på en måte som gav                    alle lik mulighet til å bli hørt og få svar.
2: Man fikk tilgang til flere fagpersoner innen de områdene man studerte, og fikk                      ulike perspektiv på spørsmålsstillingene. Man kan følge opp diskusjonene                                uavhengig av tid og sted.
3: Læreren får en bedre følelse av hva elevene fanger opp av undervisningen og hva                man må gå nærmere inn på.

YouTube: På YouTube har man muligheten til å laste opp sitt eget videomateriale og dele det med de man ønsker. Dette har åpnet for en rekke nye muligheter innen undervisning.

INN: Man har tilgang til en nesten ubegrenset mengde videoklipp av ulik art. Her                           ligger det instruksjonsvideoer om alt fra sminke og hårstyling til forelesninger                       innen biokjemiske prosesser. Dette gir elevene tilgang til en visuell                                           presentasjon av undervisningsmateriale på en kjapp og enkel måte.
UT: Lærere har her mulighet til å filme og dele sitt eget læremateriale. Man kan                           gjøre forelesninger, presentasjoner osv. tilgjengelig for alle, og derved få et                               bredere publikum og begrense konsekvensene av fravær, dagsform etc.

Her har YouTube utviklet seg over tid, og har opprettet YouTubeEDU som en egen kategori der man kan finne læremateriale på ulike nivåer: Universitet, Barne- og Ungdomsskole, Livslang Læring etc. Og i ulike kategorier: Vitenskap, Ingeniørarbeid, Matematikk etc. Her finner man både undervisningsmateriale, instruksjonsvideoer og forelesninger – både opptak og live streaming.

_________

I tillegg til disse mediene finnes det en rekke andre som har egne funksjoner og brukergrupper. Målet er å bruke de mediene som passer deg og dine behov best. Ved bruk av sosiale medier i opplæring vil man kunne nå et stort publikum, så det er viktig at man også her tenker over hvordan man representerer bedriften og dens omdømme.

Med disse tankene i bakhodet er det bare til å slå seg løs.


 

 

Gratis e-kurs i estisk

Kommentarer (0)

I dag åpnet vi e-kurset i estisk for engelsk-talende nybegynnere. Kurset er tilgjengelig gratis for alle på siden www.keeleklikk.ee. Gjennom morsomme animasjoner, videoer og oppgaver har vi prøvd å gjøre opplæringsprosessen så behagelig som mulig.

Kurset var opprinnelig ment for russisk-talende og har blitt veldig populær – i løpet av ett år har over 12 000 mennesker brukt kurset. Nå lager vi en engelsk versjon av kurset og har gjort de tre første kapitlene tilgjengelige. Til sammen består kurset av 16 kapitler, som vi skal åpne etterhvert når de blir klare.

Kurset ble finansiert av Estlands utdanningsdepartement og Det Europeiske Sosialfond.


 

 

Les mer om Chiron Media

Kommentarer (0)

Lyst til å få vite mer om hva Chiron Media driver med? Sjekk e-læringsmagasinet vårt og denne korte oversikten.


 

 

Keeleklikk på engelsk

Kommentarer (0)

Keeleklikk (www.keeleklikk.ee) er Chiron Medias språkprogram som vi har utviklet i samarbeid med Estlands utdanningsdepartement og Det Europeiske Sosialfond. Det originale kurset er et gratis tilbud til den russisk-talende delen av befolkningen for å styrke de estiske språkkunnskapene sine. Dette har vært et stort prosjekt som førte til at vi ble tildelt pris for «årets fremmedspråklige handling 2012» i Estland.
I kjølvannet av denne suksessen har vi nå også fått muligheten til å utvikle et liknende kurs for engelsk-talende som vil lære seg estisk. Det er den estiske stat som skal finansiere dette prosjektet, og vi gleder oss til å fortsette arbeidet med dette kurset. Vi i Chiron Media ser på det som en stor tillitserklæring at de ønsker å videreutvikle dette kurset, og håper at dette også er et steg mot nye samarbeid i fremtiden. Det nye kurset vil være basert på det eksisterende språkkurset, og også dette vil være tilgjengelig gratis for alle som ønsker å lære seg estisk.


 

 

Premien «Årets fremmedspråklig gjerning 2012» til Chiron Media

Kommentarer (0)

E-læringsselskapet Chiron Media ble tildelt premien «Årets fremmedspråklig gjerning 2012» av Europakommisjonen og Estlands utdanningsdepartement. Premien ble tildelt for e-kurset i estisk – «Keeleklikk» (på norsk “Språk gjennom museklikk”). Kurset er gratis tilgjengelig for alle. Kurset er utarbeidet i samarbeid med Estlands utdanningsdepartement og finan­siert av Det Europeiske Sosialfond.

Kurset er tilgjengelig her.


 

 

Læring uten grenser

Kommentarer (0)

Man har over lengre tid utforsket hvordan elektroniske hjelpemidler kan effektivt brukes i opplæring. I Chiron Media har vi vært med på denne prosessen og brukt den til å utvikle nye måter å tilrettelegge læring på. Her jobber vi med målrettet og kvalitetssikker læring som alltid er basert på hver enkelt kundes behov.

I sin bredeste definisjon henviser begrepet E-læring til opplæringsprogrammer som gjennomføres elektronisk, men hvordan læringen formidles varierer fra prosjekt til prosjekt. For å gjøre læringen så målrettet som mulig bruker vi en kombinasjon av tekst, video og animasjon når vi utvikler lærematerialet. Vi vet at alle mennesker har sine måter å lære på, og at det som er effektivt for en person kan være mindre effektivt for en annen. Derfor setter vi sammen flere hjelpemidler for å gjøre e-læringen mest mulig effektiv for flest mulig brukere.

Les nærmere i e-læringsmagasinet vårt.


 

 

Helse, miljø og sikkerhet

Kommentarer (0)

I Norge antar man at det oppstår i overkant av 90 000 skader i året, hvorav halvparten er såpass alvorlige at de fører til sykefravær. Hvordan unngår man å bli en del av denne statistikken?

HMS er et begrep som i større og større grad har jobbet seg inn i folks hverdagsliv, men hva betyr egentlig HMS for oss? For noen er det snakk om justering av bordhøyde, at man ikke får gå med åpne sko på kontoret, eller at temperaturen på kaffemaskinen må justeres for å redusere personskade. For andre er det derimot snakk om mye mer alvorlige tema. I industrien har dette ført til økte krav i form av lovgiving og bransjekrav, som alle har det formål å øke trygghet, sikre produksjon og begrense skadefrekvens og omfang. Viktigheten av kursing og sertifisering er derfor blitt et hverdagslig tema både for arbeidsgivere og arbeidstakere i industrien i dag. Våre HMS kurs er tilrettelagt dagens retningslinjer samtidig som bedriftene kan tilby kursing hvor og når som helst for sine ansatte.

Les nærmere i e-læringsmagasinet vårt.


 

 

Keeleklikk – Nytenking innen språkopplæring

Kommentarer (0)

Chiron Media har kommet ut med kurset “Keeleklikk” (på norsk “Språk gjennom museklikk”) som er et e-kurs i estisk. Kurset vokste ut av behovet for å by på bedre muligheter for opplæring i estisk for de russisk-talende i Estland. Gjennom språkopplæring vil vi forbedre deres sjanser på arbeidsmarkedet og i det offentlige generelt. Kurset bygger på prinsippet om at opplæring gir best resultat når det er spennende og morsomt å lære – og når man kan repetere og øve på ting i flere ulike kontekster. Interaktive oppgaver, morsomme videoer og animerte sketsjer viser veien fra første ord til mer avanserte språkkunnskaper. Kurset er utarbeidet i samarbeid med Estlands utdanningsdepartement og finansiert av Det Europeiske Sosialfond.

Les nærmere i e-læringsmagasinet vårt.
Kurset er tilgjengelig her.


 

 

Office for alle

Kommentarer (0)

Siden vi lever i en verden der kravet til datakunnskap er stadig økende både på arbeidsplassen, i studier og i livet generelt, er det også sånn at kravet til opplæring på dette området øker. De aller fleste som bruker PC har ved en eller annen anledning kommet i kontakt med Microsoft sin Office pakke, og mange av oss bruker dem nærmest daglig. Selv om de fleste har brukt disse programmene er det langt fra alle som har satt seg inn i alle de forskjellige funksjonene disse programmene har. Dette er fullt forståelig, siden de aller fleste av oss ikke trenger å kunne hele spekteret, men Office-pakken tilbyr oss likevel en rekke muligheter som kan komme til nytte i forskjellige anledninger.

Når vi skulle lage et e-lærings opplegg for Microsoft Office var det en rekke ting å ta hensyn til. Dette kan du gjerne lese nærmere om i e-læringsmagasinet vårt.